19. oktober 2014

«Bildebokskolen» 76 / Datategninger fra skissestadiet til ferdige illustrasjoner:
Karikatur og kollasj, kaos og kontroll i «Akvarium»

Summary in English: Picture Book Class #76: Gro Dahle's and Svein Nyhus' new children's picture book "Aquarium" ("Akvarium" in Norwegian) is finally here. The poetic text is about a girl and her mother who is a fish. In this blog post the illustrator writes about how he interprets the text by drawing his own details; these may also trigger the imagination of the reader. He then shows the storyboard for the book and some sketches leading up to a finished illustration. All drawings have been made digitally on a Cintiq (a graphic tablet with a screen).

Nå, i oktober 2014, kom endelig «Akvarium», den første bildeboka Gro og jeg har lagd sammen på fem år. Den handler om Moa som må passe på mammaen som er en fisk. Historien er enkel og sterk (det mest rørende er den siste setningen i boka).

Her viser jeg bilder fra tegnejobben, både ferdige illustrasjoner og skisser fram til en av dem. Jeg skriver også kort om hva og hvordan jeg tegner, altså om eksperimenter med motivinnhold og utforming.

NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare noen av mine egne knep. De passer selvsagt ikek til alt.

Innhold, form og digital tegning


Jeg liker å tegne inn småting som ikke er nevnt i teksten. Sånn hjelper og tolker jeg ordene. Da kan også den som ser, dikte videre sjøl og dermed utvide den korte historien.

Jeg vil også lage kontraster og variasjon innafor samme, helhetlige univers. Dessuten bør motivene være innholdsrike og enkle på én gang. I tillegg ville jeg lage forseggjorte illustrasjoner med mye å kikke og gruble på. Og jeg ville formidle noe som var både vakkert og ubehagelig innestengt.

Figurene, fargene og de fortegna formene ligner på mye av det jeg har gjort før – for eksempel papirkollasjene i «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Men i «Akvarium» er alt, bortsett fra bakgrunnene med ekte malingsøl, tegna direkte på en tegneskjerm som er kobla til datamaskinen.

Da kan jeg leke med dataeffekter fra første strek, jeg kan etterlikne blyanter og pensler og lage geometriske former, rette linjer og presise kutt. Det gir god kontroll med plasseringer og andre deler av håndverket, og jeg kan forandre og justere alt underveis. Ja, det meste blir reint og pent.

Men digital tegneteknikk har også svakheter:
1. Databilder kan virke perfekte, men også unaturlig glatte og livløse. Stoffligheten og materialmotstanden er helt annereldes enn i virkeligheten, og mange mangler spontanitet og energi.
2. Det finnes ingen enestående originaltegninger på papir.
3. Det trengs erfaring - eller prøvetrykk - for å beregne hvordan skjermbildene blir gjengitt på trykk. Vanligvis er lyskontrastene større og mørke partier klarere på en skjerm, mens detaljer blir skarpere på papir.
4. Det er vanskelig å avslutte arbeidet når en hele tida kan gjøre ting bedre.
5. Datajobbing skjer med små fingerbevegelser og tegnerrumpa i ro, ikke med store anstrengelser og opplevelser av kropp og materialer som i tradisjonell, fysisk kunst. Sånt setter spor.




Og fra forrige blogginnlegg om «Akvarium» viser jeg disse illustrasjonene på nytt:





Fra idéskisser til ferdig illustrasjon


Småbildene under viser en oversikt over boksidene (storyboard med enkle negleskisser) og utkast til én av illustrasjonene. Her presenterer jeg bare noen av mange forsøk og trinn i prosessen. Ja, jeg er nok litt gæern som prøver i det uendelige og ikke treffer bedre med en gang. Men mest gæern er jeg kanskje som skriver om tegningene i en egen blogg? Som om dette skulle være viktig for andre enn meg. Hm.

1. Utkast til sideoversikt
(48 siders innmat og 20 tekstoppslag)
2. Ferdig sideoversikt


3. Plassering av figurer og detaljer
(tidlig komposisjon/layout)
4. Plassering av figurer og detaljer
(litt seinere forsøk på skissestadiet)


5. Enda mer skissering
6. Reintegning av figurer
(«heldigital papirkollasj»)


7. Foreløpig prøvetegning
(viser teknikk og motiv)
8. Forsøk på å forbedre hovedfiguren


9. Ferdig bokillustrasjon med flere detaljer og innskanna papirbakgrunn
(motiv nummer 3, side 10-11, i sideoversikten)


For den teknisk interesserte


Jeg tegner på en Cintiq 22HD i Photoshop CS6 på en Mac. Dokumentet er i RGB, har en oppløsning på 350 dpi og samme størrelse som planlagt sideformat i den trykte papirboka (pluss 5 mm beskjæringsmonn i alle sider). Jeg prøver å skape helhet og tydelig særpreg i uttrykket ved å holde meg til bestemte formgrep og metoder, bruke faste pensel-etterlikninger og ha en nokså begrensa fargepalett. Og det blir mange lag i Photoshop, til skisser, bakgrunner, ferdige biter og effekter i ulike varianter.

Jeg tegner bitene på en tegneskjerm
(prøver å etterlikne papirkollasj)
Ferdig bok, cintiq og mac på
rotete arbeidsrom.


PS. Når jeg nå leser gjennom den ferdige boka, oppdager jeg detaljer jeg glemte og ting jeg burde ha tegna mer i samsvar med teksten. Sånn er det alltid. Jeg blir litt fornøyd og litt misfornøyd. Og løsninga på det? Å gå videre, selvsagt.


Se flere «fra skisse til ferdig bokillustrasjon»:
Blyant og vannfarger i «Hemmeligheten til fru Plomme»
Blyant og vannfarger i «Moro-vers»
Papirkollasj i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
Papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars danser»
Digital fargelegging og kollasj i «Lars er ikke»
Datategninger i «Lars er stor»
Datategninger i «Hva sier reven?»
og:
Et par illustrasjoner til fra «Akvarium»
Det rotete arbeidsrommet
og:
Bokanmeldelser av «Akvarium» 2014 og 2015

Flere avistegninger fra arkivene

Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows editorial cartoons made for local Norwegian newspapers in the 1990's and 2000's. The lines in the illustrations are drawn with felt pen or pencil (copied on a copier for increased contrasts); colours are applied with coloured ink, markers or Photoshop. Svein's kid-friendly mainstream style has since been supplemented with more experimental illustrations. At the bottom are photos of twin brother Egil and some of his news paper cartoons.

I arkivskuffene har jeg funnet flere gamle avistegninger jeg fortsatt liker. Ja, det har alltid vært gøy å stappe tegningene med påfunn og å jobbe med karikerte former. Som vanlig har jeg også lekt med tekstbånd og Slottsfjelltårnet.

Flere av motivene og teknikkene her likner på hverandre. Den tynne, klare streken har jeg lært fra tegneserier og blader jeg vokste opp med; jeg så aldri grensesprengende voksenkunst i sofistikerte gallerier, bare Donald og tegningene til tvillingbroren min. Fornøyelig, folkelig og forståelig var fint. Barnevennlig var bra. Og tydelig på trykk var trygt.

1a. Sandefjords Blad 1991: «Sommerkultur i Vestfold»
Splittpenn og vannfarger (flytende tusj).
1b. Tønsbergs Blad 2006: «Sommerkultur i Vestfold»
Fotostatkopiert blyantstrek fargelagt med tusjpenner.


2a. Tønsbergs Blad 1995: «Sjarmører på brygga i Tønsberg»
Streker tegna med tynn filtpenn og farger med breie tusjer.
2b. Tønsbergs Blad 1995: «Neanderthaleren»
Oppfølger til sjarmør-artikkelen.


3a. Tønsbergs Blad 2009: «Frekk butikktyv ba politiet
pynte på personopplysningene» Her har jeg forsterka
blyantstreken og fargelagt bakgrunnen digitalt.
3b. Tønsbergs Blad 2009: «Julebord»
Samme teknikk som «butikktyven». Se eldre julebord her.


Egils avistegninger 2013
Egil, broren min, er forresten verdens beste avistegner. Han har i hvert fall forfina karikaturkunsten sin gjennom en kjempeproduksjon av faste avistegninger siden han var 16 år.

Egil har dessuten alltid vært flinkere til å tegne enn meg. Det har vært både inspirerende og frustrerende. Jeg fikk noe å strekke meg etter, og han var en snill og morsom kollega, men også et forbilde jeg ikke kunne mætsje. Så istedenfor å herme forgjeves og til evig tid, har jeg etter hvert supplert den veloppdragne vitsestilen her med enklere, mer sleivete, klussete og konturløse uttrykk. For det meste går greit, og det er gøy å prøve noe nytt. Ja, kunst handler om å våge. Å slippe seg løs.

Brødrene tegner heia-bannere i 1974
... og gateportretter i 1983


Se også:
Andre blogginnlegg med etiketten «avistegning»
• Mer formlek med Slottsfjelltårnet her, her, her, her og her

«Bildebokskolen» 75:
Kontraster gjør innholdet tydeligere

Summary in English: Picture Book Class #75: Two spreads from "Gentle" (or "What A Girl!", Norwegian original title "Snill", a picture book by Gro Dahle and Svein Nyhus) show how contrasts help the communication and storytelling: Everything exists as opposites; big vs. small, round vs. square, empty vs. filled, etc., and Nyhus likes to caricature differencies, as well as shapes and characters.

I denne minileksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, vil jeg minne om at alt eksisterer som motsetninger og kontraster til noe annet. Forskjeller er i hvert fall nødvendig for at vi skal oppleve noe. Det våte er vått fordi noe er tørt, det mørke er mørkt fordi noe er lyst og så videre. Dette forholdet overdriver jeg i illustrasjonene mine. Da skaper jeg mer varierte opplevelser sånn at leseren ikke går lei, og jeg forteller og viser på en tydeligere måte. Her kommer to eksempler på det:

1. I første illustrasjon, som er henta fra Gros og min bildebok «Snill» fra 2002, er det fullt av kontraster: rundt og rett, høyt og lavt, tett og løst. Og Lussi, den snille jenta, blir liten fordi læreren er stor. Samtidig skal bitene passe sammen. For bildeelementene må også ha noe felles, altså tilhøre samme univers, ellers blir det brudd og bare rart.

Tegneteknikken er forresten en kombinasjon av blyant/viskelær/vannfarger og papirkollasj.

2. Seinere i boka er bakgrunnene rotete, en klar kontrast til det stramme tavlemønsteret tidligere. Ja, den karikerte stilen passer temperamentet mitt godt. Jeg liker store, overtydelige fakter, fort og sakte, tungt og lett, bråkete og forsiktig, både estetisk og fortellermessig. Det blir tydeligere og rikere. Og gøyere og penere. Synes jeg.

PS. Og selvsagt må vi ikke glemme det som er mellom ytterpunktene: de fine nyansene, de små tonene. For alt hører med.

Les mer om motsetninger:
Om variasjon og samlende helhet
Om kluss og kontroll
Om parallelle tegneoppdrag som kan øke kontraster og særpreg
Les også:
Flere blogginnlegg om «Snill» (for eksempel om lydleken i nederste bildeeksempel)
Wikipedia om «Snill»